Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, tidligere Statens Senter for Epilepsi, ligger i G. F. Henriksens vei.
Sykehuset har landets høyeste kompetansenivå innen epileptologi og epilepsiomsorg og har som formål å forebygge, utrede og behandle epilepsi og de tilleggsproblemer epilepsien medfører. Sykehusets hovedoppgaver er pasientbehandling, konsulent- og opplysningsvirksomhet, undervisning, forskning og utvikling. Alle pasienter som skal opereres for epilepsi, blir først utredet ved SSE.
Sykehuset har landsdekkende inntaksområde for alle funksjoner, og mottar også pasienter fra utlandet. Pasientene vurderes og behandles av tverrfaglige team.
Sykehuset utfører (2020) over 1700 polikliniske behandlinger og har over 1500 innleggelser årlig.
Diakon L. Waales epileptikerhjem ble etablert som en privat stiftelse i 1893 av Diakonforbundet, etter at diakon L. Waale hadde vært på en studiereise i Tyskland i 1893 og besluttet å opprette en epileptikerkoloni i Norge. Det var et stort udekket behov for denne type tilbud, og i 1905 overtok derfor Diakonforbundet driften og opprettet et offentlig tilbud med navnet Det norske pleiehjem for epileptiske, med diakon Mikael Wærnes som bestyrer. Etter å ha benyttet midlertidige lokaler i Oslo, flyttet Epileptikerhjemmet til gården Solberg i Bærum.
I 1920, etter bare sju års drift i regi av Diakonforbundet, så ikke Diakonforbundet seg lenger i stand til å drive sykehuset, da den statlig fastsatte kurdøgnprisen ikke ga tilstrekkelige inntekter til å dekke kostnadene. Sykehuset med tilhørende eiendom og bygninger ble da overdratt vederlagsfritt til staten, under forutsetning av at eiendommen, fremtidige inntekter og avkastninger skulle benyttes til beste for epileptikerne.
I april 1955 ble Kuranstalt for epileptiske barn åpnet på Solberg, og overgangen til sykehusdrift medførte navneendring til Statens sykehus for epileptikere. Samtidig tiltrådte overlege Georg F. Henriksen som øverste leder. Under hans ledelse ble sykehuset bygget ut med nye bygninger og nye funksjoner. I 1974 tok sykehuset navnet Statens senter for epilepsi, og i 1976 ble senterets skole og spesialpedagogiske senter innviet. I den senere tid har sykehuset fått ny barneavdeling og nye kurs- og kompetansesenterlokaler.
I forbindelse med den store sykehusreformen ble sykehuset overført fra Helsedepartementet til Helse Sør og skiftet navn til Spesialsykehuset for epilepsi. Fra 1. januar 2003 inngikk spesialsykehusene i Helse Sør som selvstendige enheter i Rikshospitalets organisasjon, fra 2007 i Helse Sør-Øst RHF.
Det foreligger planer om å flytte sykehuset til Oslo. Det er uklart når dette vil skje.
Mer om epilepsi og behandling av epilepsi
Norsk epilepsiforbund har mye informasjon om epilepsi på sine nettsider. Her står blant annet:
Epileptiske anfall skyldes en forbigående forstyrrelser i hjernens elektriske signaler. Anfallene er en følge av at signaltrafikken i et større eller mindre nettverk av nerveceller løper løpsk. Det vil si at cellene i nettverket begynner å sende signaler på en ukontrollert måte.
Anfallene får form og uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår. Derfor kan de ha helt forskjellig uttrykk fra person til person. Mange forbinder epilepsi med krampeanfall, men dette gjelder kun et mindretall (30 prosent). Andre kan merke anfall som for eksempel rykning i en hånd, episoder med bevissthetstap, og lukt-, smak- eller synsforstyrrelser.
Behandling kan skje med medisiner, operasjoner, vagusnervestimulator (vagusnerven er en viktig nerve mellom hjernen og organer i kroppen) og ketogen diett (diett med mye fett og lite karbohydrater).
Disse behandlingsformene er beskrevet nærmere på
Norsk epilepsiforbunds nettsider.
Kilder:
Ovenfor: Spesialsykehuset for epilepsi 2009. Sett fra syd. Kilde: Google Earth
Til høyre:
Oversikt (2020) over hva som finnes i de ulike bygningene
Spesialsykehuset for epilepsi
